Dykkersertifikatet

Vannsportlinja på Fredtun fikk i år tilbud om å ta dykkersertifikatet, og den utfordringen tok de på strak arm. Det har vært en hard uke i og med at kurset vanligvis tas over tre måneder, men vi er alle kjempestolte over det vi har klart.

Uken startet med to lange dager teori, som endte med en nervepirrende eksamen. Så, på torsdag, startet moroa. Vi dro til Sandefjord svømmehall, der bassenget er 4,5 meter på det dypeste. Her lærte vi alle slags lure teknikker, utligning av ørene og tømming av maska for å nevne noen. Vi ga oss ikke før litt over midnatt.
Fredag var første dykk i sjøen, nærmere bestemt skråvika, men det gikk ikke helt som planlagt. På grunn av veldig dårlig sikt og mye bølger, måtte vi til slutt avbryte. At mennesket ikke kan styre naturkreftene er noe vi fikk merke gjennom hele helgen. Allikevel var det mye bedre på Lørdag, og alle dykk gikk som planlagt. Vannet var klart. Vi tok til og med med oss noen fine skjell som suvenirer.
Søndag var den siste dagen. Nå skulle vi dykke uten instruktør, og dykket skulle planlegges og utføres riktig. Klarte vi dette, fikk vi dykkersertifikatet. Vi klarte det, og vi koste oss. Nå gleder vi oss til korallrev og blått vann i Kenya.

film

Liten film fra padleturen i hønefoss

Hobbycat, havkajakk og brettseiling

Idrett og vannsport dro til seilerhytta litt utenfor Larvik by'n, med forhåpninger om seiling i hobbycat. Men skuffa ble vi ikke, for brettseiling og kajakkpadling ble det nok av. Første dagen var det friluftsliv og vannsportlinja som prøvde seg på brettseilinga. Den første gruppa datt ofte i vannet og stillte seg på feil side av bommen. Men den andre gruppa hadde sett på de andres feil, så de tok det mye bedre enn de andre. Instruktøren skrøt godt av dem stadig, og prøvde nok å få seg flere medlemmer i klubben.
Idrett og friluftslivlinja dro ut med havkajakkene, og vi kunne høre litt hyl og skrik da de gjorde innledningsøvelsene. For da lagde de flåte av alle kajakkene, også skulle to av elevene ut av kajakkene og gå tvers over flåta og tilbake igjen til kajakken sin. Men det hele ble en positiv opplevelse.
Dagen etter bytta klassene roller, så Idrett og friluftsliv fikk prøve seg på brettseiling, og Friluftsliv og vannsport dro rett på tur med havkajakkene, siden de hadde grunntreninga fra elvepadlinga. Turen ble litt mer vindfull enn planlagt, med Isabell som måtte gå over Malmøya fordi hun ble sjøsyk, sånn at Odd-Helge måtte sitte alene i en dobbelkajakk og ble et vindfang. Siri gikk rundt pga alle bølgene så Jostein ble igjen for å hjelpe. Veronika ble drevet inn i en vik, da vinden ble litt for sterk. De andre måtte prøve å komme seg tilbake for å be om hjelp.
Odd-Helge fikk ringt Jostein da han kom på land, for å spørre om de ville bli henta med båt. De takket pent nei, og fikk med seg Veronika tilbake. Det hele virket litt dramatisk, men ingen ble skadet og ingen har noen traumer.
Idrett og friluftsliv fikk fralandsvind og ble drevet ut av bukta, og ble hentet inn etterhvert som de kom for langt ut.

Elvepadling

Dro til Hønefoss og Randselva mandag 3. september. Vannmusa Veronica
tok seg en dukkert, og til alles overraskelse var det uten våtdrakt.
Frokost blei servert og båtene skulle deles ut. "Nei, den passer ikke. Nei, den er for lang. Åh, huff, den var våt!". Båtene var i alle forskjellig farger som ikke sto i stil med hjelmen. Siri var heldig som fikk en hjelm som var lilla med rosa glitter på.
Vannet føltes varmt med våtdrakta på, så ingen var redde for å bli våte. Alle gikk under vann MINST en gang hver, både fordi alle skulle gjennom det og fordi det ikke var så lett å holde seg tørr bestandig. Men vi trengte jo ingen unnskyldning siden vi var nybegynnere. Men da Jostein måtte dra i stoppen for å komme seg ut av båten, måtte han skylde på at hjelmen forsvant under vann da han med vilje lå oppned i vannet. Vi koste oss veldig, og tok en skikkelig friluftslivmiddag med pizza fra Hønefoss.
Dagen etter kasta vi i oss litt frokost, og utfordra vannet igjen. Strømmen var litt mildere i dag, så de aller fleste tok en tur nedover stryket minst en gang hver. Når avreisen nærmet seg, var det mange igjen som ikke ville ut av elva. De var noen skikkelige kajakknymfer som padlet ned stryket og bærte kajakken opp om og om igjen. Skikkelig arti var det, og hadde det ikke vært for at vi fikk hjelp av en kompis av Jostein, så hadde vi ikke fått lært og opplevd så mye som vi gjorde. Tusen takk til Thomas! =)