Alenedøgn

Man skal lete lenge for å finne ett mer sosialt sted enn en folkehøyskole. 60 medelever du møter på om og om igjen igjennom dagen. Det er skjelden kjedelig, alltid noe å gjøre, alltid noen å snakke med(strikke med). Men vi har alle behov for å være litt alene iblant. Det er ikke lett på skolen, så vi dro ut i skogen. Vi gikk hver vår retning, med ett kart, sovepose, grillmat, kanskje en god bok og div i sekken. Vi skulle klare oss selv i ett døgn. Det var god stemning da vi dro, værmeldingen var strålende så de fleste gledet seg. Noen av oss holdt følge et stykke, til vi fant ett fint sted å slå leir.
Plutselig var vi på egen hånd. Den største utfordringen var å tenne bål. Jeg skal ikke ljuge, det gikk ikke på første forsøk, ikke på andre heller. Men tredje gang ble det suksess.
Det kom ikke til å vare lenge, så tiden gikk til å løpe rundt og samle tørre greiner. Så var det tid for mat. Vi fikk velge mat selv, og det var stor variasjon. Pastagryte, kylling, pølser eller ostesmørbrød. Hygge. Når man var god og mett var det bare å lene seg tilbake og nyte stillheten. Men så, i halv ni tiden, ble stillheten brutt. Av regn. Og du må ikke tro det bare var en byge, sånn som vi trodde i begynnelsen. Det var mye regn og det ga seg ikke. Men vi klarte alle å holde oss forholdsvis tørre. Ett par stykker dro hjem, de andre søkte ly under presenninger og trær. Noen sammen, andre alene. Vi våknet til sol og varme, så turen tilbake ble like fin som turen til. Det ble altså ikke et helt døgn alene, men noen rolige timer. Vi møttes fornøyde i 1-tiden, før vi dro tilbake til skolen og bort fra stillheten.