Mount Koh

"Dere må ha minst 6 liter vann hver!", sa Jostein dagen før vi skulle bestige Mount K. Hva slags blodslit kommer dette til å bli, tenkte vi da. Klatre oppover fjellet med stekende sol i nakken, 2653 meter med slit for å være nøyaktig. Og blodslit var det, melksyre i beina. Men vi er idrettsklassene, dette liker vi. Stikkordene i dagboken min etter turen ble vakkert og slitsomt. For da vi etter noen timer fikk pause, dyppet de svette føttene i den kalde elven før vi satt oss ned med en sandwitch i hånda, da så vi utsikten. Vi så nedover fjellsiden, utover sletta, og fjellene som vokste frem bortenfor der igjen. "Der ingen skulle tro at noen kunne bo", tenkte ihvertfall jeg. Men da jeg så nærmere etter så jeg ett bittelite hus og ett par små jorder blant trærne, litt ovenfor oss. Det var ikke bare ett hus. Jo mer jeg kikket, jo flere hus så jeg. Hele fjellet var jevnt over dekket av små runde hus med strå på taket og maisjorder rundt. Det er et helt samfunn her oppe. Det er pokot-stammen. Litt senere så vi barneskolen. Så fikk jeg vite at vi skulle overnatte i et av disse husene. Vi ble tatt imot med pannekaker og sukker med te. De var en overraskende stor familie, til et så lite hus. Mange kvinner, mange spedbarn og mange dyr. Det var geiter overalt, litt kuer her og der, og et hønsehus med en hane som galte og galte da vi kom, og plutselig ikke ga lyd fra seg lenger. Vi har ikke bevis, men tror det var den vi fikk til middag.
På tross av avstanden mellom husene, spredte ryktene om mzungoer (hvitinger) seg som ild i tørt gress. Små damer kom og slo seg ned på den lille plenen og ville selge smykker. Smykkene var fine i sin enkelhet, laget av perler og bønner, og ettersom damene ble flere og flere ble utvalget bedre. Vi shoppet gladelig smykker til 10 og 20 kroner, og damene var kjempefornøyde.
Da kvelden kom fikk vi tre stråmatter på deling. Jostein tok senga. Noen av oss trakk den konklusjonen at gresset ute er mykere enn jordgulvet inne, så vi la oss ute under åpen himmel. Det vi så opp på var den peneste stjernehimmelen du kan tenke deg. Så mange stjerner har jeg aldri sett før, og jeg så et nytt stjerneskudd hver gang jeg flyttet blikket. Den natten kommer vi til å huske. Vi fikk ikke sove lenge fordi vi skulle nå toppen av Mount K før soloppgang. Vi gikk gjennom maisåker etter maisåker i mørket. Vi nådde toppen i tide, og herfra beskriver nok bildene bedre enn ord.